Forsidebilde av Meteorologisk institutts
Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt

Miljøtjenester

Vi varsler været, overvåker klimaet og driver med forskning. Vi lager værtjenesten Yr sammen med NRK.

Følg

Om oss

Meteorologisk institutt varsler været, overvåker klimaet og driver med forskning. Siden instituttet ble etablert i 1866, har norske meteorologer stått sentralt i utviklingen av faget. Meteorologisk institutt er i dag et ledende internasjonalt kompetansemiljø. Vi lager værtjenesten Yr sammen med NRK.

Nettsted
http://met.no
Bransje
Miljøtjenester
Bedriftsstørrelse
501-1 000 ansatte
Hovedkontor
Oslo
Type
Offentlig virksomhet
Grunnlagt
1866
Spesialiteter
weather, research, science, atmosphere, ocean, api.met.no, diana, open source data, api, climate, climate services, oceanography, AI

Beliggenheter

Ansatte i Meteorologisk institutt

Se alle ansatte

Oppdateringer

  • Viser organisasjonsside for Meteorologisk institutt
    Meteorologisk institutt

    5 374 følgere

    Husk å se opp på himmelen innimellom i sommer ☁️ 👀

    Vis profilen til Leonidas Tsopouridis
    Leonidas Tsopouridis

    Lysende nattskyer/ Noctilucent clouds (NLC) ❓️Hva slags skyer er de? En spesiel type? Lysende natteskyer (NLC) består av iskrystaller, har en karakteristisk blåhvit farge og ser ut til å lyse i mørket. NLC dannes i mesopausen (overgangen mellom mesosfæren og termosfæren), omtrent 80 km over jordoverflatten og de er de høyeste skyene som kan oppstå i atmosfæren! ➡️ Når kan man se på NLC? De oppstår litt før solen står opp eller etter solen har gått ned. 🤔 Kan alle se på NLC? Nei. Det er kun over et begrenset området på kloden, mellom 50 og 65 grader N/S at skyene kan oppleves og dette stort sett dette kun i juli eller/og i august, når himmelen blir litt mørkere. 🧏♂️Er dette et "nytt" fenomen? Man kan si ja. Det ble først rapportert i 1885 etter utbrudd av vulkanen Krakatau. 🚀 Ser vi oftere NLC? Der ser ut at NLC er avhengige av drivhusgasser, særlig metan, som har økt mye gjennom årene. Utslipp fra romfartøy, som har økt mye, kan også føre til økende freqvens av NLC. 🛰Visste du at forskere i 2006 observerte noen skyer over Mars, ca. 100 km over bakken, som bestod av karbondioksid, er de høyeste skyene som har aldri blitt observert og lignet veldig på NLC? 🌌 Vil du observere NLC, trenger du ikke reise så langt som til Mars. Bor du i Sør-Norge? Det er bare å se opp etter ca kl. 23 de neste nettene og lykke til!

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Viser organisasjonsside for Meteorologisk institutt
    Meteorologisk institutt

    5 374 følgere

    Kan Norge arrangere vinter-OL i 2050? I Arendal 12. august kl. 14.00 gjør vi oss dette tankeeksperimentet: Norge er dekket og klart til Vinter-OL i januar, én måned tidligere enn vanlig for å sikre kuldegrader og snø. Norge har klart å tilpasse seg klimaendringene, og skinæring og skiutøvere gleder seg over at det fortsatt er skiføre noen steder. Men er dette en realistisk tanke? 🤔 Hvis snøen gradvis forsvinner, er det da mulig og bærekraftig å lagre og produsere tilstrekkelig nok med snø til et vinter-OL i 2050? Og hva skjer med oss som nasjon dersom snøen forsvinner for folk flest og bare blir for de få med hytte på høyfjellet? 🚡 Det skal dette panelet forsøke å finne svar på: Torbjørn Vereide (Arbeiderpartiet), stortingsrepresentant og medlem av Energi- og miljøkomiteen,  Ola Keul, generalsekretær i Skiforbundet Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet Håvard S. Abrahamsen, generalsekretær i Skiforeningen I tillegg kommer leder for ekspertutvalget om klimatilpasning, Ingrid Hjort, (BI Norwegian Business School) for å danne det samfunnsøkonomiske bakteppet. Fra Meteorologisk institutt deltar klimaforsker og leder for Norsk klimaservicesenter, Hans Olav Hygen, TV-meteorolog Pernille Borander og kommunikasjonsrådgiver Kristin Rosnes Holte. Befinner du deg ikke i Arendal, kan du følge alt digitalt der du er, her 👇🔗 https://lnkd.in/exbPhbMj Arrangementet inngår i CIENS-nettverkets serie “Velkommen til 2050!” i GRID-Arendal. NINA - Norwegian Institute for Nature Research The Norwegian Institute for Water Research (NIVA) Include Senter for global bærekraft og NILU

    • Snø i løypene, brungrønt utenfor skiløypene, blå himmel og et stort folkehav. Skimter en snøkanon og tre lavvoer.
  • Viser organisasjonsside for Meteorologisk institutt
    Meteorologisk institutt

    5 374 følgere

    Det er en tydelig kobling mellom menneskeskapte klimaendringer og hetebølgen i Europa, det viser en ny analyse av World Weather Attribution. – Hetebølger i juni i Sentral-Europa er nå 3,5 grader varmere enn de var på 1970-tallet, før den globale oppvarmingen skjøt fart, sier forsker Amalie Skålevåg ved Meteorologisk institutt. 👇 Les hele saken fra WWA via lenka i kommentarfeltet. Foto: Pierre Laborde/Shutterstock, hetebølge i Paris.

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Viser organisasjonsside for Meteorologisk institutt
    Meteorologisk institutt

    5 374 følgere

    Flaskepost fra Meteorologisk institutt? 🧐 Neida, vi setter ut bølgebøyer! De hjelper oss med å måle strømmen i havet slik at vi kan beregne drivbanen til en gitt gjenstand. Det kan være alt fra oljesøl, plastutslipp eller personer som har falt over bord. 

    Vis profilen til Gaute Hope
    Gaute Hope

    Forrige veke satte vi ut bølgebøyer som måler både strøm og bølgehøgde i Moskstraumen. Det er ein av verdans sterkeste tidevannstrømmer eksponert mot det opne hav. Vi håper å forstå meir om Moskstraumen, og korleis bølger og strøm påverker kvarandre. Bøyene ble satt ut på tvers av strømfeltet, mellom Mosknesøya og Mosken. Der er det ganske grunt, rundt 40 meter. Når tidevannet kjem og går så skapes en veldig kraftig strøm. Desse målingane vil hjelpe oss med å forstå hvordan strømmen oppfører seg og hvordan strømmen påvirker bølgene. Garance Greco, Boutin Ewenn, Trygve Halsne, Mika Malila, Knut-Frode Dagestad, Øyvind Breivik, Atle Jensen, Patrik Bohlinger Takk til Anniken Sanna for video!

  • Viser organisasjonsside for Meteorologisk institutt
    Meteorologisk institutt

    5 374 følgere

    For å lage et værvarsel bruker vi en kombinasjon av ulike typer data. Men det er ikke datamengden i seg selv som forbedrer værvarselet 🧐 En ny studie har brukt KI-modeller for å analysere forskjellige kombinasjoner av data og hvordan de kan forbedre nedbørvarslingen vår. – Studien viser at vi må analysere hva som virker, hvor og hvorfor – i stedet for bare å hente inn mer og mer data i værmodellene vi bruker, forklarer forsker ved MET Ophélia Miralles. #KI #Værvarsling #Anemoi #Ai #Weather

    Vis profilen til Ophélia Miralles
    Ophélia Miralles

    New preprint: Pointwise is Pointless? A Multimodal Ablation Study for Precipitation Nowcasting with Graph Neural Networks In this paper, we study how different data sources contribute to short-range precipitation forecasting over the Nordic radar domain. The motivation is simple: precipitation nowcasting is usually evaluated as a spatial field problem, but many useful observations are sparse and point-based. Surface stations provide direct measurements of precipitation at the ground, while radar provides the dense spatial target needed for warnings and downstream applications. These two perspectives do not always improve in the same way. We use a multimodal graph neural network nowcasting system and compare several configurations: radar-only, NWP-informed, station-informed, satellite-informed, stochastic, and CRPS-based ensemble models. The model represents the different data sources on a graph, with radar-grid nodes, station nodes, and auxiliary predictors from MEPS and MSG satellite data, and uses message passing to produce radar-grid rain-rate forecasts up to two hours ahead. Rather than relying on a single score, we evaluate the models with several diagnostics: radar-grid skill, station skill, onset timing, displacement and amplitude behaviour, oracle diagnostics, and detection at station locations. The main result is that observation fusion does not lead to one uniform type of improvement. Different data sources help different aspects of the forecast. MEPS tends to stabilise the radar forecast. Stations improve local diagnostics and provide useful constraints at observation locations. Satellite information contributes additional spatial context, but its impact depends on the training setup. CRPS-based ensemble training gives more consistent improvements for the radar field than deterministic multimodal regression alone. This suggests that multimodal deep learning for precipitation nowcasting should be assessed diagnostically: not only whether a model improves, but where, how, and according to which forecast property. For me, the broader point is that adding observations is not just a data-fusion problem. It is also a question of representation, verification, and objective design. Sparse observations can be very informative, but turning them into better dense precipitation fields remains a difficult and interesting problem. Paper: https://lnkd.in/eVxbevbC #WeatherForecasting #Anemoi #Nowcasting #MachineLearning #GraphNeuralNetworks #Precipitation #ObservationFusion #DeepLearning

  • Viser organisasjonsside for Meteorologisk institutt
    Meteorologisk institutt

    5 374 følgere

    Help shape the future of polar science and environmental services 🐻❄️ Join us the 19th of August at Norwegian Meteorological Institute | Meteorologisk institutt in Oslo, for the annual PCAPS Open Session. Together, we’ll explore the vital role of environmental data in dynamic polar regions and the importance of open data principles. Read more and registrer here 👇 #Arctic #Antarctic #PCAPS #WMO

    Vis profilen til Dina Abdel-Fattah
    Dina Abdel-Fattah

    The PCAPS Annual Open Session is around the corner! Join us at the Norwegian Meteorological Institute | Meteorologisk institutt on Wednesday, 19 August from 13.00 to 16.30 CEST to delve into the societal implications of environmental data in the dynamic polar regions ❄️ If you are unable to join in-person, the keynote presentations will be streamed digitally 💻 Register here: https://lnkd.in/eEBxpjMj And stay updated via our Open Session page! https://lnkd.in/eiQtGkJC World Meteorological Organization

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Viser organisasjonsside for Meteorologisk institutt
    Meteorologisk institutt

    5 374 følgere

    Hvordan blir været resten av sommeren? 🌞 🌡️ Vi har sett på sesongværet og det blir høyst sannsynlig en varm sesong i hele landet, spesielt i sør. 💧 Når det gjelder regn er det stor sannsynlighet for at det de tre neste månedene gir vått vær i Nord-Norge. Østafjells er det størst sannsynlighet for tørrere vær, mens det på Vestlandet og i Trøndelag er mer usikkert. Flere figurer og hele varselet finner du her: https://lnkd.in/ePvp94cc

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Viser organisasjonsside for Meteorologisk institutt
    Meteorologisk institutt

    5 374 følgere

    Når ei hetebølgje råkar Europa, blir forklaringane ofte leita etter lokalt: mangel på regn, høge temperaturar eller stabile høgtrykkssystem. Men kan forklaringa vere at det startar lenge før varmen når land? 🌊 🌡️ Samanhengar mellom ekstreme hendingar i Europa er under lupa for Meteorlogisk institutt, der forskarane skal undersøkje om desse hendingane kan vere del av eit større, samanhengande klimamønster. Jørn Kristiansen (MET) leiar studien som prøver å forstå korleis dette heng saman. — Gjennom analysar av satellittdata og klimaseriar prøver vi å forstå korleis marine hetebølgjer, tørke og atmosfæriske hetebølgjer påverkar kvarandre over tid og på tvers av regionar. 👇 Les meir om prosjektet via lenka i kommentarfeltet. Foto: Coperincus Marine Service/Sentinel-observasjonar frå ESA. #Klima #Hetebølge #Marinhetebølge #Copernicus #EU #ESA

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Viser organisasjonsside for Meteorologisk institutt
    Meteorologisk institutt

    5 374 følgere

    Det kan bli heitt på banen når fotball-VM blir sparka i gang torsdag ⚽ mellom Mexico og Sør-Afrika på Estadio Azteca i Mexico City 🏟️👇 Heitt kan det også bli i lufta over 🌡️ Ein fersk rapport frå World Weather Attribution (WWA) viser at risikoen for belastande hete for spelarar og publikum er mykje høgare no enn sist VM vart arrangert i Nord-Amerika i 1994, særleg i sør- og midtområda av USA, og i Mexico  🥵 – Analysen baserer seg på ein varmeindeks som måler reell belastning av varme på menneskekroppen ved å kombinere lufttemperatur, luftfukt, vindfart og solstråling, seier klimaforskar Amalie Skålevåg. Hetebølgjer har også auka i nesten heile resten av verda, ifølgje FNs klimapanel. Også i Noreg. Hovudårsaka globalt er auken i drivhusgassar 📈 Les heile saka her 👉 https://lnkd.in/d47-awuU

    • Mexico og Sør-Afrika speler opningskampen i fotball-VM på denne stadion, Estadio Azteca i Mexico City, sett frå fugleperspektiv Foto: Macbeth_GP, Shutterstock

Tilsvarende sider